Allemannsretten

Allemannsretten:

Vi har fantastiske muligheter til å oppleve og å bruke naturen her i Norge som allemannsretten gir oss. Så lenge vi tar hensyn til grunneier, dyr og planter.

Det er dog to begreper man må lære seg og forstå, og som ofte blir brukt i allemannsretten. Innmark og utmark. Forklart enkelt er innmark dyrket mark, gårdstomter og arealer hvor allmenn ferdsel vil være til bry for eier av grunnen. Utmark er alt som ikke er innmark, altså skog, fjell, kystområder, nær sagt mesteparten av landet. Hvor grensen går er skjønnsmessig, men ta hensyn.

Du har lov til å overnatte i utmark uten grunneiers samtykke, så lenge du ikke forstyrrer beboer. Du kan heller ikke overnatte under 150 meter avstand fra nærmeste bebyggelse, og i maks to døgn. Med grunneiers samtykke kan man overnatte lenger. Er du i område fjernt fra bebyggelse gjelder ikke tidsbegrensingen.

Det finnes også prinsippet om sporløs ferdsel i naturen. En skal alltid rydde opp etter seg og ta med søppel hjem. 

Bål:

Et bål er selve symbolet på friluftsliv og en viktig del av allemannsretten. Men allemannsretten har også en del plikter å følge. Hovedsakelig hensynsplikten. Det er viktig å ta hensyn til forholdene. Er man usikker så la vær og tenn bål, eller bruk godkjente bålplasser. Mange kommuner har egne bålplasser tilrettelagt for bruk året rundt, også under bålforbudet.

Vi har også noe som heter generelt bålforbud i Norge, og det gjelder fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark. Det er likevel tillatt å ha bål der det åpenbart ikke kan medføre brann. For eksempel etter mye nedbør, på sand og i god avstand fra vegetasjon.

Så selv om det er generelt forbud mot åpen ild har man altså lov til å bruke hodet.